Hvordan bygge natursteinsmur i hagen

Vi begynner å få ganske mange løpemeter med natursteinsmur i hagen etterhvert. Derfor tenkte jeg det var på tide med en liten beskrivelse av hvordan disse er laget. Den rette betegnelsen er vel tørrmur i naturstein, da vi ikke bruker støyp. Beskrivelsen min passer ikke nødvendigvis for alle som skal bygge natursteinsmur, da man må ta i betraktning hvilket jordsmonn man har som underlag. Hos oss har vi underlag som er godt drenerende og består av sand og grus hvor telen ikke gjør mye skade, så da trenger vi ikke grave så dypt underlag .

Forarbeid: 
Vi starter med å grave en grøft (med minigraver)som er ca 30 cm dyp og 70-80 cm bred. Nedi denne legger vi fiberduk som må ha en god bredde da den skal legges bak hele muren. Oppå duken fyller vi med fin grøftepukk 8-22 mm. Steinen vi bruker til å bygge med har vi kjøpt og hentet på ulike deponi, det tar litt tid å hente mengden stein som er nødvendig for en stor mur, men vi har tatt det over lengre tid. Det er viktig at steinen er ganske rett på over og undersiden for å gjøre det lettere å bygge. Størrelsen på steinen varierer veldig, men den er ca 25- 40 cm bred, 40-70 cm lang og 15- 40 cm høy.  For å passe på at muren blir rett strekker vi opp en murersnor der muren skal stå. Denne fester vi på lengre stolper slik at vi kan flytte den opp ettersom arbeidet skrider frem.



Bygging:
Første runde med stein kan gjerne ha en ujevn underside da denne uansett ikke blir synlig. Den plasseres ca 20 cm inn på grøftepukken.  Neste runde med stein bør overlappe skjøtene fra første rad. Det er viktig at muren heller svakt bakover da det blir mer stabilt. Bak hver rad legges det pukk i ca 40 cm dybde. Denne skal ligge så tett mot "byggesteinen" i alle hull slik at den stabiliserer den. Så fyller man inntil med jord slik at ikke grusen ramler ned. Jeg liker å legge fiberduk bak muren slik at jeg skiller jord og grus. Når muren har nådd ønsket høyde bretter jeg duken frem slik at jeg får et lag med ca 20-40 cm med jord som ligger oppå grusen. Jeg planter stort sett steinbedsplanter oppå en slik mur og disse krever ikke så mye jord.

Det er viktig å ikke slurve med grusen som legges bak muren da man kan risikere at telen skyver muren frem. Dette opplevde vi på den ene muren og vi måtte da grave opp og etterfylle med mer grus.

Grus og belegningstein i hagen

Åpen hage for lokalt hagelag er en fin ting, for da får jeg gjort ganske så mye på kort tid. 2016 var ikke et unntak i denne sammenhengen. Hovedfokus ble lagt på å få satt ned belegningsstein og legge grus. Da mannen var bortreist fikk jeg levert to hengerlass med "strøsand" av min snille svigerfar som jeg skuflet over i trillebår og la rundt stadene på forskjellige plasser. På forhånd hadde jeg lagt "jordbærduk" for å hindre ugresset i å trenge igjennom( ihvertfall begrense det litt).

Samme område som på bildet over, bare sett nedenfra. Jeg er enda ikke ferdig med beplantingen her og da er det fint med duk og grus slik at jeg slipper å luke hvert år. Gleder meg til plantene legger seg utover grusen slik at ikke kantene blir så markerte.

Her er fra baksiden av huset hvor jeg har lagt ned skifer og fylt opp med grus rundt.

Belegningsstein.
Jeg har en plan om å legge belegningsstein som kant mot gresset over hele hagen, men det er mye gress enda og derfor må prosessen gjøres gradvis. Jeg har ikke tatt bilder av alt enda, men her er noen bilder der jeg har lagt ned stein for å avgrense bedene ut mot gresset.

Her mangler jeg å legge på grus rundt rips og solbærbusker. Gjerdet i bakgrunnen er et prosjekt som jeg har påbegynt for å bygge noe som kan hindre elgen i å beite ned ripsbuskene på våren og samtidig få litt skjerming mot nordavinden.

Når jeg legger kantsteinen graver jeg først en grop på ca 30 cm. Denne fyller jeg med grus i størrelsen 2-3 cm ca 10 cm opp. Så legger jeg et lag over denne med størrelse 5-8 mm. Dette laget er lett å bevege slik at jeg får steinene til å ligge beint. Så legger jeg et lag med betong og avslutter så med belegningsstein. Jeg legger også litt betong (B-20)på siden av steinene mot bedet for å stabilisere. På denne måten ligger steinene pent i ro og jeg unngår gress mellom.

Lovlige Lupiner

Da jeg jeg sådd frø av Lupiner til hagen, en fargemiks i blå og rosa fargetoner. Jeg har allerede flere Lupiner i egen hage som jeg har hatt i flere år hvor jeg klipper bort frø-stenglene for å hindre spredning, men jeg må innrømme at jeg ikke har opplevd spredning selv om jeg har glemt å klippe. Men nå tenker du kanskje at jeg ikke vet at det å så lupiner fra frø er er en synd siden Lupiner ligger på svartelisten. Jeg var faktisk litt usikker selv her en stund så jeg måtte en tur ut på det store nettet for å dobbeltsjekke.

Det finnes flere ulike sorter Lupiner og den vanligste er Hagelupin (Lupinus polyphyllus) og Sandlupin (Lupinus nootkatensis), Jærlupin (Lupinus perennis)  som setter mange frø som kan overleve i over 50 år. Disse sortene er på svartelistet. Men en sort som krever mer varme for å klare seg er Russel-Hybridene. Denne sorten finnes i mange ulike farger og kan gjerne ha to farger.

Jeg har kjøpt frø av sorten  Russel-lupin (Lupinus Regalis) som er klassifisert som ikke reproduserende fremmed art. Frøene kjøpte jeg på https://www.froebutikken.dk/
De hadde billig frakt og mange frø i posen. 

Staudefrø sårunde 2

Bildene er hovedsaklig hentet fra Magnar Aspakers hjemmeside

Det begynner å bli en stund siden jeg sådde disse frøene, sånn nærmere bestemt 10 februar. Jeg var så heldig å få med meg et foredrag av Magnar Aspaker som pratet om hardføre stauder og tips til fremdriving av frø for Harstad hagelag. Han hadde samtidig med seg noen frø fra sin hage som vi fikk kjøpe til en billig penge og da måtte jeg jo benytte kjangsen til å prøve meg på noen av disse skjønnhetene. Men jeg skjønner at tålmodighet blir meget viktig, da blant annet Anemone Polyantes kan ta opptil fem år før den blomstrer. Så da gjelder det bare å merke pottene ekstra godt slik at de ikke havner i komposten til høsten. Noen notater til de utvalgte staudene:

Anemone Polyantes: treg å spire, ca 5 år før det kommer blomster. 

Centaurea bagadensis: ca 14 dager før den spirer, trives i grusen.

Galdiolus Imbricatus: Russisk gladiol, 40-50 cm, blomstrer 2-3 år etter såing. Kuldebehandles 20-30 dager. 

Incarvillea Zhongdianensis: Treg å spire 6-12 uker, prøv 4 uker kuldebehandling,  

Meconopsis baileyi alba: 3-6 uker før den spirer, trives i humusrik jord, gjerne skygge. 

Primula pubenscens mix: 3-5 uker før den spirer, prøv 3 uker kuldebehandling dersom det ikke kommer spiring.